Jan Reinås er død
Tidligere konsernsjef i Norske Skog, Jan Reinås, døde 13. august, 66 år gammel. Reinås fortalte åpent om en kreftdiagnose han fikk i tiden som Norske Skog-sjef, en diagnose han ble friskmeldt fra. For ett års tid siden fikk han kreftdiagnose på nytt. Etter det har han vært svekket og vært mye på sykehus.
Jan Reinås ledet Norske Skog fra å være en nasjonal til å bli en global storaktør i skogindustrien.
Jan Reinås hadde flere ledende stillinger i norsk næringsliv, blant annet som administrerende direktør for et par transportselskap i Trøndelag og senere som administrerende direktør og konsernsjef i SAS. For våre lesere er han nok mest kjent som konsernsjef i Norske Skog fra 1994 til 2003, deretter som styreleder i Hydro.
Det var Jan Reinås, som sammen med sin etterfølger, Jan Oksum, ledet Norske Skog fra å være et i hovedsak norsk konsern til en global skogindustriaktør, en av verdens største på sitt område. Han så tidlig i sin lederperiode at bransjen ikke kunne fortsette å bygge ut kapasitet hver gang man hadde en høykonjunktur. For Norske Skog innebar dette at han stoppet flere prosjekt kort tid etter sin tiltredelse. Flere av disse ble senere gjennomført, blant annet ble PM2 i Golbey bygget og igangkjørt på et godt tidspunkt. Maskinen var lenge en av de raskeste avispapirmaskiner i verden.
Reinås lanserte ganske tidlig problemstillingen om «å spise eller bli spist». Han mente selv det var Norske Skog som skulle bli større, og handlet deretter. Det endte med Norges til da største oppkjøp i utlandet, Fletcher Challenge Paper. Dermed styrket konsernet sin posisjon i Asia, Australasia og Sør-Amerika. Samtidig ble man sterkere på områder som returpapir og plantasjeskog.
I etterpåklokskapens klare lys vil det være delte meninger om akkurat dette oppkjøpet. Etter noen gode år med bra inntjening, rammet nedgangskonjunkturen bransjen for fullt. Særlig avispapir i de modne marked ble rammet. Det var her Norske Skog var sterkest engasjert.
Jan Reinås var også mannen som rendyrket Norske Skog til å bli et treforedlingskonsern, slik Nordenfjelske Treforedling var fra starten av. I sitt siste intervju med Skogindustri fastslo han at Norske Skog-ledelsen erkjente at trelastindustri var helt forskjellig fra treforedling, og man bidro ved å selge den delen av konsernets virksomhet til en bedre struktur i norsk trelastindustri.
Vi tror Jan Reinås i ettertid vil bli kreditert for sin strategiske tenking og evne til å gjennomføre det han trodde på. Alternativet til konsernet som sliter i dag, ville sannsynligvis vært noen enkeltfabrikker innlemmet i et av de andre store skogindustrikonsern.